Historien til Aker sykehus
Fra sykestue til bygdesykehus (1794–1871)
Historien til Aker sykehus kan føres tilbake til 1794, da Akers første sykestue – «Agger Sygestue» – ble opprettet på Galgeberg. Den var et enkelt tilbud for fattige og syke, og hadde plass til rundt 20 pasienter, men var ofte overfylt og preget av smittsomme sykdommer og svake hygieniske forhold. I 1826 ble sykestuen lagt ned, og pasientene ble i større grad henvist til Rikshospitalet som var opprettet samme år.
Behovet for et lokalt tilbud meldte seg likevel igjen, og i 1838 etablerte Aker et nytt sykehus i lensmann Morten Poulsens gård i Grønlandsleiret. Dette sykehuset ble nedlagt i 1847 på grunn av dårlige forhold og høy dødelighet.
Et nytt løft kom i 1871, da Aker åpnet et eget sykehus på Neubergløkken i Neuberggaten. Dette var en «pleiestue for fattige syke», med 20–25 sengeplasser.
Et nytt Aker sykehus på Tonsen (1895–1914)
Mot slutten av 1800-tallet ble Neubergløkken for liten og lite tidsmessig. Aker kommune hadde allerede kjøpt Tonsen gård, som fra 1887 ble brukt som fattiggård og pleiehjem. Planen om å flytte sykehuset dit ble vedtatt i 1893, og 1. juli 1895 åpnet «Akers Sygehus og Pleiehjem» på Tonsen. Det nye sykehuset var en murbygning med 28 pasientsenger, og i tillegg plass til pleietrengende fattiglemmer.
Først tre år etter åpningen fikk sykehuset fast lege, da Fredrik Gottlieb Olsen Ramm ble ansatt i 1898. Under hans ledelse ble det gjennomført moderne kirurgi etter datidens standard, og sykehuset utviklet seg raskt. I starten hadde man heller ikke ansatt sykepleiere, men i regnskapet for 1899 står det oppført lønn til to sykepleiersker og en våkekone. Samme år skriver sykehuset kontrakt om at Norske Kvinners Sanitetsforening Sykepleierskole i Kristiania skal dekke sykehusets behov for sykepleiersker.
Stor utbygging og moderne sykehus (1914–1940)
I 1910 kjøpte kommunen Nordre Sinsen gård, noe som ga store utvidelsesmuligheter. I årene 1912–14 ble det reist flere nye bygninger, blant annet økonomibygg, epidemipaviljonger og tuberkuloseavdeling, tegnet av arkitekt Victor Nordan. Etter dette hadde sykehuset rundt 258 sengeplasser.
I 1924 ble den store kirurgiske hovedbygningen åpnet, og samme år ble sykehusets egen sykepleierskole etablert fordi Sanitetsforeningen ikke lenger kunne dekke behovet. Skolen fikk stor betydning og ble en viktig del for utviklingen av sykehusets identitet.
På slutten av 1930-tallet ble det bygget et stort moderne kjøkkenbygg med vaskeri. Det ble tatt i bruk i 1938.
Krigsårene: Tysk krigslasarett (1940–1945)
Etter den tyske okkupasjonen i april 1940 ble Aker sykehus rekvirert og gjort om til «Sinzen Kriegslazarett», Wehrmachts sentrale krigslasarett i Norge. Norske pasienter og ansatte ble tvangsflyttet, og Aker måtte drive et provisorisk sivilt sykehus på Berg skole gjennom krigsårene.
I starten var pasientene skadde fra krigshandlinger i Norge, men fra 1941 kom de fleste pasientene fra østfronten i nord-Finland. Det ble kjørt hospitaltog fra gjennom det nøytrale Sverige til Grefsen stasjon. På det meste tok krigslasarettet i mot over 3500 pasienter på en måned.
Tyskerne trengte derfor stor kapasitet, og de gjennomførte store utbygginger med brakkeanlegg, nye sykehusbygninger og underjordiske ganger mellom alle store bygg. Sinsen barneskole og Sinsen gymnas ble også tatt i bruk som del av lasarettet. Etter frigjøringen i mai 1945 ble sykehuset tilbakeført, og 16. juli 1945 kunne Aker igjen gjenåpnes som et norsk sivilt sykehus.
Etterkrigstid og vekst til storsykehus (1945–1990)
Etter kommunesammenslåingen i 1948 ble Aker sykehus overtatt av Oslo kommune. Krigsbygningene ble raskt tatt i bruk, blant annet som indremedisinsk og sosialmedisinsk avdeling, og sykepleierskolen fikk lokaler i tidligere tyskerbygg.
Sykehuset gikk inn i en ny stor utbyggingsperiode i 1950-, 60- og 70-årene med høyblokk for de to medisinske avdelingene, 10 boligblokker for ansatte, ny inngangspaviljong («Rondellen»), nytt skole- og internatbygg for sykepleierskolen, ny barneavdeling og utvidelser av kirurgi, føde- og gynekologisk avdeling.
Aker ble lokalsykehus for store deler av Oslos østlige bydeler og utviklet også region- og spesialfunksjoner.
Sykehuset fikk dessuten universitetssykehusfunksjoner i samarbeid med Universitetet i Oslo, og flere sterke fagmiljøer vokste frem. På sitt største hadde Aker over 1000 senger og 3500 ansatte.
Nedbygging, sammenslåing og vedtak om nedleggelse (1990–2011)
Fra slutten av 1990-årene gjennomførte Oslo kommune en funksjonsfordeling mellom Aker og Ullevål. Barneavdelingen ble flyttet og slått sammen med Ullevål i 1998, og gynekologisk avdeling ble flyttet i 1999. Ullevåls urologiske og karkirurgiske avdeling ble etter hvert flyttet til Aker.
Etter statens overtakelse av sykehusene i 2002 ble Aker et helseforetak og fikk navnet Aker universitetssykehus HF. Det medførte bl.a. at Gaustad og Ski sykehus ble underlagt Aker. Dette varte ikke lenge for fra 2009 ble alle offentlige Oslo-sykehus dvs. Aker, Ullevål og Rikshospitalet (med Radiumhospitalet) samlet i det nye helseforetaket Oslo universitetssykehus (OUS).
I 2010 ble det vedtatt at Aker skulle legges ned som lokal- og regionsykehus. Begrunnelsen var at Ullevål skulle bli nytt «storbysykehus», mens Akershus universitetssykehus (Ahus) skulle overta lokalsykehusfunksjonene i Groruddalen. Etter vedtaket i 2011 ble sykehuset kraftig redusert ved at de fleste store fagavdelingen ble flyttet med sitt personale til Ullevål og Rikshospitalet. Dette skapte sterke protester og ble oppfattet som slutten på en lang sykehustradisjon og et sterkt fagmiljø.
Aker etter 2011 – fredning og nye planer
I 2012 ble sju bygningene vedtaksfredet av Riksantikvaren som del av helsesektorens landsverneplan. Den eldste bygningen, Tingstua som ble bygget i 1755, var allerede fredet i 1967. Dermed ble store deler av sykehusområdet anerkjent som et viktige kulturminner, med bygninger som forteller om både epidemibekjempelse, krigshistorie og utviklingen av moderne sykehusdrift i Norge.
Til tross for det strekt reduserte tjenestetilbudet og den planlagte nedleggelsen, var det fortsatt viktige fagavdelinger som var i full drift på Aker. Det gjaldt avdelingene for urologi, kar-kirurgi og rehabilitering samt støttefunksjoner som røntgen, laboratorier m.m.
Det var flere som aksjonerte for «La Aker leve», og diskusjonen om Oslos fremtidige sykehus blusset opp igjen. Det endte med at Helse Sør-Øst og Regjeringen i 2019 vedtok at Ullevål skal avvikles og at OUS i stedet skal bygge ut Rikshospitalet og bygge opp nye Aker som nytt stort lokalsykehus. Oslo kommune hadde allerede bygget en stor ny bygning for storbylegevakten, og den ble tatt i bruk i 2023. For å gi plass til de nye bygningene ble en rekke bygninger revet: Kjøkken-/vaskeribygget, håndtverksbygget, Rehabiliteringsavdelingen (ble først avfredet), 4 barnehager, 10 personalblokker og sykepleierskolens undervisnings- og internatbygg m.fl.. Byggestart var i 2024, og etter planen skal nye Aker stå ferdig i 2031.
Her finner du mer informasjon om Aker sykehus
Aker sykehus – historie
- Aker sykehusmuseum – Wikipedia
- Aker sykehus – i tidligere tider, Facebook-side
- OUS steder: Aker sykehusmuseum, Tonsen gård (bygg 62)
- Aker sykehusmuseum – Museumsnett
- Aker sykehus – Oslo Byleksikon
- Sykehushistorier – Aker sykehus
- Aker sykehusmuseum OUS – NMHM
- Aker sykehus – lokalhistoriewiki.no
- Aker museum OUS – Groruddalen Historielag
- Da Aker sykehus var under fremmed kommando, Helse Sør-Øst
- Gamle bilder fra Aker sykehus – DigitalMuseum – Oslo museum
- Gamle bilder fra Aker sykehus – Oslobilder
- Aker sykepleierhøgskole – Wikipedia
- Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan – Vedlegg 11 – Aker sykehus – Riksantikvaren
- Aker sykehus 1895-1995: ett hundre år for livet – i krig og kjærlighet (bok på Nasjonalbiblioteket)
- Aker sykepleierhøgskoles historie og utvikling 1924-1985: fra sykehusskole til høgskole (bok på Nasjonalbiblioteket)
- Aker sykehus: 50 år som universitetsklinikk (bok på Nasjonalbiblioteket)
- Aker sykehus – Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 – Fanger.no
Dagens Aker sykehus – Oslo universitetssykehus
I fremtiden – Nye Aker
- Nye Aker og Nye Rikshospitalet – Helse Sør-Øst RHF
- Film og illustrasjoner Nye Aker – Helse Sør-Øst
- Nye Aker 2031 – Oslo universitetssykehus HF
- Fagrapport Aker sykehus Kulturminner og kulturmiljø – regjeringen.no
- Nye Aker Sykehus – Arkitema
- Byggeplasskamera nye Aker (bildene oppdateres hvert 10. minutt)